Plattfot

Vi skiller mellom to hovedtyper plattfot. Pes plano valgus («lengdeplattfot») og pes plano transversus («tverrplattfot»).

Pes plano valgus

En applanert medial lengdebue med unormal stor utoverbøyning av hælen kalles pes plano valgus. Normalverdien for hælens stilling sett bakfra er 5 grader valgus, og kalles en funksjonell valgus. Hælens stilling er en viktig del av fotens støtabsorbasjonsapparat ettersom hælndeslaget ved gange utløser en refleks som dorsalflekterer stortåen slik at m. flexor hallucis longus (som brukes til plantarfleksjon av stortåen) posisjonere subtalarleddet ved at sustentaculum tali (ristbeinshylla) på calcaneus blir presset i riktig stilling.

I tillegg til applanert lengdebue og overdreven valgus i hæl kan pes plano valgus kjennetegnes ved abduksjon i framfot og genu valgum i knær (kalvbent). Pes plano valgus kan også gi en rekke andre lidelser/tilstander som følge av gangavviklingen. En applanert lengdebue kan føre til vridning innover i legg og kne, en stilling som trekker i m. quadriceps femoris og får pelvis (hoften) til å rotere fremover.  Mediale knesmerter, smerter fremme på kneet, smerter bak i leggen og hoftesmerter kan oppstå som følge av applanert lengdebue.

Omtrent 90% har muskulære årsaker, og lengdebuen kan derfor trenes opp med riktige øvelser.

Behandling

Som fotterapeuter kan vi behandle det vi kaller fleksibel symptomatisk plattfot – altså muskulært betinget – ettersom det er definert som en reversibel tilstand. For å bekrefte om tilstanden er muskulært betinget og reversibel, så bør en windlasstest kunne gi utslag på 70-90 grader i grunnleddet, samt at den mediale buen reetableres ved dorsalfleksjon av stortåa. Når vedkommende står på tå så skal calcaneus posisjonere seg i svak varusstilling. I tillegg skal det kunne kjennes bevegelighet i os naviculare.

Behandlingen vil gå ut på å styrke de tre musklene som går under sustentaculum tali (ristbeinet) og som stabiliserer subtalarleddet – m. tibialis posterior, m. flexor hallucis longus og m. flexor digitorum longus. En øvelse som kan anbefales er tåhev der en i sluttfasen fullfører presset nedover med stortåen til en abduksjon (utoverføring) av ankel. Denne detaljen, i motsetning til vanlig tåhev, aktiverer m. flexor hallucis longus i større grad. En annen øvelse, som styrker både m. flexor hallucis longus og m. flexor digitorum longus er å gripe med tærne, enten i en ball eller i et håndkle. I sittende stilling, forsøk å gripe og løft. En tredje øvelse, som går mer på m. tibialis posterior, er inversjonsøvelser av foten med strikkbelastning. Fra sittende stilling – med stabilt kne i 90 grader (lås gjerne av med hånden samt med albuen mot motsatt kne), med strikkbelastning rundt mellomfoten ut mot grunnleddene som trekker foten i evertert stilling, samt oppover i 45grader – inverter foten til supinert stilling der 5. grunnledd har kontakt med underlaget, altså mot strikkens drag. Ellers er generell bevegelse utendørs å anbefale, og gjerne bevegelse i ulendt terreng da dette aktiverer de fleste musklene i beina og føttene.  

Vi kan også foreskrive innleggssåler som løfter hælen på innsiden (medialt) og korrigerer subtalarleddet til riktigere stilling ved behov. Denne korrigeringen vil også forplante seg til kne, hofte og korsrygg. En slik såle kan være Vasyli Medical + Dananberg, som i tillegg gir mulighet til en hel del individuell tilpasning.

Barn trenger ikke behandling, da de helt naturlig har en «visuell» plattfot som har å gjøre med økt fettvev og vekst. Foten deres er i en forberedende fase der den mediale buen er under utvikling. Det er derimot viktig å velge sko til barn som ikke er for stive, og som dermed hindrer den naturlige utviklingen av knokler, knokkelstruktur og muskulatur.