Vi skiller mellom to hovedtyper plattfot. Pes plano valgus («lengdeplattfot») og pes plano transversus («tverrplattfot»).

Pes plano valgus

En avflatet «indre» (medial) lengdebue med unormal stor utoverbøyning av hælen kalles pes plano valgus. Normalverdien for hælens stilling sett bakfra er 5 grader utover (valgus), og kalles en funksjonell valgus. Hælens stilling er en viktig del av fotens støtabsorbasjonsapparat ettersom hælndeslaget ved gange utløser en refleks som «løfter» (dorsalflekterer) stortåen slik at m. flexor hallucis longus (som brukes til plantarfleksjon av stortåen) posisjonere subtalarleddet ved at sustentaculum tali (ristbeinshylla) på calcaneus blir presset i riktig stilling.

I tillegg til applanert lengdebue og overdreven valgus i hæl kan pes plano valgus kjennetegnes ved abduksjon i framfot og genu valgum i knær (kalvbenthet). Pes plano valgus kan også gi en rekke andre lidelser/tilstander som følge av gangavviklingen. En applanert lengdebue kan føre til vridning innover i legg og kne, en stilling som trekker i m. quadriceps femoris og får pelvis (hoften) til å rotere fremover.  Mediale knesmerter, smerter fremme på kneet, smerter bak i leggen, hoftesmerter, og smerter i korsryggen kan oppstå som følge av applanert lengdebue. I tillegg kan en oppleve smerter i hæl, ankel, under foten, området ved os naviculare, i tærne, spesielt stortåens grunnledd som følge av akseendring (hallux valgus). Inngrodd tånegl kan også oppstå som følgetilstand.

Omtrent 90% har muskulære årsaker, og lengdebuen kan derfor trenes opp med riktige øvelser.

Behandling

Som fotterapeuter kan vi behandle det vi kaller fleksibel plattfot – muskulært betinget «lengdeplattfot».

Tilstanden er muskulært betinget, som betyr at vi har et misforhold mellom kraft og motkraft. Kraften er musklene og strukturene i foten, mens motkraften er belastningen når vi går. Dette er den vanligste formen for plattfot, og har ofte en sammenheng med bruk av overstabiliserende sko tidlig i barneårene, i den fasen da muskler, sener og ligamenter i fotens buer skal utvikle seg ferdig. Fleksibel plattfot trenger ikke alltid å gi plager, men over tid så kan tilstanden føre til en rekke sekundærplager.

Vi behandler fleksibel plattfot med sekundærplager i et fire-trinns program som vi kaller SIRO.  Barn over 10år, ungdom og unge voksne med smertefri fleksibel plattfot bør tenke forebyggende og følge samme program, spesielt hvis de er aktive og utsetter foten for stor belastning, som eksempelvis fotball og håndball. SIRO står for Skoveiledning, Innleggssåler, Riktig gange og Opptrening.

• Skoveiledning– Skoenes form og substans kan være med på å enten forsterke eller forebygge plager ved fleksibel plattfot, og ved hjelp av individuell veiledning skal du kunne settes i stand til å velge riktige sko for din fot og dine behov.

• Innleggssåler – Vi fører flere typer såler av merket Vasyli som spesialtilpasses din fot, skoene de skal brukes i, og som er spesielt godt egnet for fleksibel plattfot. I tillegg kan vi gjøre korrigeringer av skoens eksisterende såler der dette er mer hensiktsmessig. Som et tredje alternativ kan vi lage egne BMS-såler

• Riktig gange – Feilstillinger i føttene påvirker gangen vår og dermed også kroppens naturlige støtabsorbering. Et hovedmål med behandlingen er derfor å sørge for at du kjenner forskjellen mellom riktig og feil gange.

• Opptrening – En fleksibel plattfot kan trenes opp, og vi gjør dette ved å styrke musklene Tom, Dick og Harry (m. Tib. post., m. flex. Dig. long, og m. flex. Hall. long.) Disse tre musklene går fra baksiden av leggen og ned på innsiden av foten, passerer under det vi kaller vristbeinshylla, og er festet til ulike knokler på undersiden av foten. Felles for Tom, Dick og Harry er at de skal stramme opp den mediale lengdebuen din og øve nok kraft til å kunne stå imot når du belaster foten. For øvelser, se eget ark.

—

Opptrening av Fleksibel plattfot

1. Tåhev

Vanlig tåhev er en veldig effektiv øvelse. En kan i tillegg utfordre seg selv når en er helt oppe i tåhevet ved å øve ekstra press nedover med stortåen slik at dette ekstra presset fører ankelen litt ut til sidene: opp – ekstra press med stortå – slipp det ekstra presset – ned. Repeter til du ikke klarer mer, så pause i 30 sekunder. Dette gjør du tre ganger. Fin øvelse å kombinere med tannpussen.

2. Inversjon med strikkbelastning

Vri foten innover mot strikkbelastningen. Vinkelen mellom leggen og fotbladet skal være større enn 90 grader (helst ca. 120 grader). Du kan enten sitte med benet over kneet som vist på figur 1, eller sitte med strake ben som på figur 2. Viktig med rolige bevegelser begge veier. Repeter til du ikke klarer mer, så pause i 30 sekunder. Dette gjør du tre ganger på begge føttene.

3. Stortåpress med strikkbelastning

Sittende fester du strikken rundt stortåen (hele tåen inkludert tuppen), stram opp til du føler det er stramt nok og press tåen ned. Ha gjerne litt vinkel mellom fotsålen og underlaget slik at du får presset ned/frem så langt leddet tillater det, og ikke bare til foten er flat. Repeter til du ikke klarer mer, så pause i 30 sekunder. Dette gjør du tre ganger på begge føttene.

4. Gripe ballen

Legg en myk ball under foten, gjerne på størrelse med en tennisball. Grip ballen og klem det du klarer med tærne og hold i 5 sekunder før du slipper opp. Gjenta 10 ganger før du bytter fot. Dette gjør du tre ganger på hver fot. 

—

—

—

—